Vindturbiner
KOMMENTAR: FORNYBAR ENERGI

Ett grep kan øke norsk eksport av grønne løsninger

Klynger på tvers av landegrensene kan gi større konkurransekraft globalt, skriver utlånsdirektør Ivar Slengesol.

Klynger på tvers av landegrensene kan gi større konkurransekraft globalt, skriver utlånsdirektør Ivar Slengesol.

Klimautfordringene gir store kommersielle muligheter. I juli kom Bloomberg New Energy Finance med sin oppdaterte New Energy Outlook. Her anslår analyseselskapet at 11,5 billioner dollar (11.500 milliarder) kommer til å bli investert i ny kraftproduksjon globalt mellom 2018 og 2050. Hele 8,4 billioner av dette vil være i ny vindenergi og solkraft, mens 1,5 billioner vil bli investert i andre karbonfrie teknologier som vann- og atomkraft.

Norsk leverandørindustri til fornybar energi har en positiv utvikling, men mangler kritisk masse

Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge

Norsk leverandørindustri til fornybar energi har en positiv utvikling, men mangler kritisk masse. I hovedsak er selskapene mindre, enkeltstående underleverandører som leverer inn i internasjonale verdikjeder. Hjemmemarkedene er minimale. Vind- og solbransjene sysselsetter om lag 1000 personer hver i Norge, sammenliknet med for eksempel 150.000 i oljebransjen og 300.000 i bygg og anlegg. Fornybareksporten er på om lag 6 milliarder kroner i året — av total norsk eksport på rundt 1 000 milliarder kroner.

Ivar Slengesol

Ivar Slengesol er direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt Norge. Slengesol var tidligere direktør for forretningsutvikling i Eksportfinans ASA. Han har erfaring fra oppstartselskaper innen fornybar energi, samt Shell og Verdensbanken.

Uutnyttet potensial

Jeg har tidligere skrevet om utfordringene norske bedrifter innenfor klimavennlig energiteknologi møter når de skal ta sine løsninger og produkter til markedet. Også internasjonale rangeringer peker på potensialet som ikke er tatt ut. I Global Cleantech Innovation Index er Norge rangert bak våre nordiske naboer. Danmark topper, med Sverige på tredjeplass. I følge indeksen har Norge, rangert som nummer ni på indeksen, verdens høyeste budsjett for forskning og utvikling (FoU) innen miljøteknologi sett i forhold til størrelsen på økonomien.

Globalt ville det ha blitt investert fire ganger mer i cleantech FoU om alle land brukte like mye på feltet som Norge gjør i forhold til BNP. Men resultatet for norske bedrifter — omsatt i salg og inntjening — er altså variabelt.

Selv om de andre nordiske landene er rangert litt høyere på innovasjon har også våre naboer utfordringer med kommersialisering, kritisk masse og internasjonal konkurranse. Sverige og Finland har som Norge en spredt cleantech-industri. Unntaket er Danmark, som over flere tiår har utviklet en hjemlig vindindustri. I 2017 eksporterte danske leverandører for 50 milliarder (norske) kroner i grønn energiteknologi. Nærmere 30.000 dansker har sin arbeidsplass innenfor vindenergi.

Rapport: Opprett nordiske klynger

De nordiske landene er kjent for bærekraft og kvalitet. Vi deler i stor grad kultur og språk. Derfor må det være mulig å få mer ut av nordisk samarbeid innenfor grønn teknologi.

Dette var visjonen bak oppdraget Nordisk Ministerråd ga til Jorma Ollila i 2016: kom opp med mellom 10 og 15 konkrete tiltak for å styrke det nordiske energisamarbeidet. Søk råd og forslag fra industrien, akademia og andre interessenter. Ollila hadde gode forutsetninger for å levere. Han var Nokias toppsjef under mobilselskapets storhetstid og senere styreleder i oljeselskapet Shell gjennom et tiår.

Klima-utfordringene gir store kommersielle muligheter

Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge

Ollila kom tilbake med 11 forslag i rapporten «Nordic Energy Co-operation: Strong today-stronger tomorrow». Mange av disse fortjener oppmerksomhet.

Den tidligere Nokia-sjefen foreslår blant annet å kartlegge FoU- og innovasjonsprogrammene i Norden. Han peker på at selv innenfor hvert enkelt land så jobber forskningsinstitusjoner med de samme forskningstemaene, uten koordinasjon. «Et visst volum av finansieringsressurser og kritisk masse er nødvendig for å oppnå resultater, og derfor må nordiske og nasjonale aktiviteter strømlinjeformes,» skriver han.  Denne kartleggingen bør lede til en felles nordisk visjon, og felles programmer for FoU og kommersialisering av grønn teknologi.

I tillegg, sier Ollila, bør det tas grep for å markedsføre nordiske løsninger til globale problemer. Klynger av nordiske leverandører bør defineres, slik at leverandører kan slå seg sammen for å kunne tilby integrerte systemleveranser (turnkey) som er etterspurt i større markeder, som Kina. Og næringsorganisasjonene bør sette seg sammen for å utarbeide en nordisk eksportstrategi for energi, med tilhørende felles markedsføringsaktiviteter.

Norges tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft gjentok anbefalingen om å fremme nordiske grønne løsninger i sin ferske rapport om nordisk samarbeid på klimaområdet, også den på oppdrag av Nordisk Ministerråd.

Må utvikle kritisk masse

Det er allerede flere organisasjoner som fremmer nordisk samarbeid: NordForsk, Nordisk Energiforskning, Nordisk Innovasjon, Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) og den Nordiske Investeringsbanken (NIB). Mye bra arbeid blir gjort, men kjennskapen og relevansen kan nok videreutvikles. Ollila går ikke inn på dette, men jeg mener man må spørre: Er de nordiske institusjonene rigget til å bidra til visjonen Ollila presenterer? Budsjettene er små i den store sammenhengen. Nordisk Innovasjon har i overkant av 20 ansatte, NEFCO litt over 30. NordForsk, Nordisk Energiforskning og Nordisk Innovasjon har for øvrig sine hovedkontor i Oslo.

I fjor kom Regjeringen med sin strategi for grønn konkurransekraft. Nordisk samarbeid er ikke viet spesielt stor plass her. Nylig varslet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen en gjennomgang av det han kalte en «jungel» av offentlige støtteordninger i Norge til gründere og bedrifter. I likhet med Ollila mener Røe Isaksen at det er for mange overlappende programmer og ordninger.

I dette arbeidet bør statsråden og departementet ha med seg den nordiske dimensjonen. Og de norske bransje- og næringsorganisasjonene bør plukke opp Ollila- og Sundtoft-rapportene, og ta de med inn sitt strategiarbeid.

For på flere områder kan nordisk samarbeid være en viktig del av løsningen til det norsk leverandørindustri av grønne løsninger må utvikle: Kritisk masse.

Kommentaren til Ivar Slengesol er først publisert i TU.no

Kontakt oss
Ivar Slengesol
Ivar Slengesol Director Strategy and Business Development +47 991 14 110 +47 991 14 110