Slår alarm om norsk eksport

- Det er et klart behov for en kraftig kursendring, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

For å sikre verdiskapning og velferd må Norge lykkes bedre med eksportsatsingen. Her er seks grep som må til.

CEO, Otto Søberg.

Økende handelsunderskudd

Siden 2011 har Norges handelsunderskudd uten olje og gass doblet seg. I 2019 var det på NOK 401 milliarder, noe som utgjorde 12 prosent av fastlands-BNP. Handelsunderskuddet er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet.

I forbindelse med den kommende eksporthandlingsplanen har Eksportkreditt kommet med innspill til Nærings- og fiskeridepartementet. Beskjeden er tydelig:

Den negative eksportutviklingen er alvorlig, og må snus hvis Norge skal opprettholde verdiskapning og sikre velferden.

– Norge trenger en klar og konkret strategi for hvordan vi skal lykkes med fremtidens eksportsatsing. Fra midten av 2020-tallet forventes det at inntekter fra olje og gass vil falle. Det begynner med andre ord å haste, sier Søberg.

I begynnelsen av august vil Eksportkreditt lansere en Menon-rapport som sammenligner Norges eksportfremme med andre lands. Den viser at eksportstrategiene i andre nordeuropeiske land er betydelig mer konkrete, med flere markedstilpassede finansielle virkemidler og mer salgsorientert tilrettelegging og rådgivning til eksportbedrifter.

– Rapporten viser at dersom Norge skal klare å opprettholde eksisterende næringer og også videreutvikle nye, må vi svare offensivt på denne konkurransen, sier Søberg.

Langt bak Sverige og Danmark

De siste tiårene har olje- og gassindustrien dominert norsk eksport. Det har gått på bekostning av andre eksportnæringer. I 2019 utgjorde total norsk eksport 37 % av BNP, og eksport utenom olje og gass 28 % av BNP, sammenlignet med 47 % i Sverige, 47 % i Tyskland, 56 % i Danmark og 80 % i Nederland. Ingen andre OECD-land og fremvoksende økonomier har tapt større markedsandeler på eksportmarkedene de siste 20 år.

– Vår erfaring er at mange eksportbedrifter, spesielt SMBer, taper i konkurranse med utenlandske leverandører. Det bekymrer oss sterkt at Norge ikke i større grad omsetter gode ideer og lovende løsninger til konkurransedyktige, internasjonale vekstbedrifter, sier Søberg.

Vriene forhold for SMBer

Norsk eksportindustri (uten olje og gass) preges av at det i de forskjellige sektorene er noen få store selskaper som står for brorparten av eksporten. Det er vanskelig for SMBer å lykkes som eksportbedrifter, og dette kommer i stor grad av at økosystemene rundt er svake. Med økosystemer menes bransjeorganisasjoner, finans- og juridisk kompetanse, akademia og kunnskap om næringene innen politikk, organisasjoner, media osv.

– Skal Norge lykkes som eksportnasjon i fremtiden trengs en klimaomstilling i næringslivet. Vi må peke ut satsingsområder, og styrke deres økosystemer. Samtidig må SMBer i disse næringene få bedre tilgang til finansieringsløsninger, sier Søberg.

Søberg trekker frem Sverige og Danmark som eksempler. Sverige har nylig tilrettelagt for at Svensk Exportkredit kan låne ut til innenlandske klimaomstillingsprosjekt, som f.eks. fornybare energiprosjekt eller selvkjørende el-lastebiler. EKF Danmarks Exportkredit har fått en pott på 14 milliarder kroner til å styrke danske virksomheters eksport av klimaløsninger.

– Konkurransen eksportland imellom er tøff, og vil bli hardere post-korona. Jeg er bekymret fordi vi i liten grad klarer å kommersialisere og oppskalere og få norske produkter og tjenester ut i verden, sier Søberg.

Seks grep for norsk eksportsuksess

I innspillet til Nærings- og fiskeridepartementet har Eksportkreditt kommet med forslag til seks grep:

  1. En konkret og målsatt eksportstrategi forankret i Regjeringen

Den overordnede visjonen kan være å doble eksport utenom olje og gass innen 2040, med delmål for 2025, 2030 og 2035.

  1. En ny styringsstruktur – etablere et råd for nærings- og eksportfremme

Eksportkreditt foreslår opprettelse av et «nasjonalt råd for nærings- og eksportfremme» som styrker samarbeidet mellom næringsliv, akademia og myndigheter, og som kan styre en ny satsning på nærings- og eksportfremme.

  1. En vurdering og valg av eksportsatsninger

Kommersiell suksess må defineres og måles i arbeidet med nærings- og eksportfremme. Forskning og innovasjon er nødvendig for utviklingen av næringslivet, men er ikke tilstrekkelig. Det trengs større fokus på kommersialisering og skalering.

  1. Sektoravtaler mellom næringene og myndighetene som konkretiserer eksportsatsningene

Det bør etableres sektoravtaler mellom spesifikke næringer og myndighetene. Eksempler på næringer og verdikjeder er: • Havvind • Karbonfangst og -lagring • Grønn prosessindustri • Batterier • Hydrogen • Havbruk • Helse • IKT • Grønn maritim • Olje og gass

  1. En ny organisering av virkemiddelapparatet for eksportfremme, der kompetanse og virkemidler samles i én organisasjon

Eksportkreditt anbefaler en løsning der Innovasjon Norge får ansvar for næringsutvikling, med stort fokus på kommersialisering og bærekraftig utvikling i Norge

Eksportkreditt mener videre at en ny organisasjon bør får ansvaret for å fremme norsk eksport. Denne organisasjonen skal samarbeide tett med UD, ambassader og utestasjoner, og gi norske bedrifter mer og bedre eksportrådgivning og prospektering, der hovedfokus er å identifisere konkrete eksportkontraktsmuligheter. I tillegg bør organisasjonen kunne gi eksportbedrifter tilgang til driftskapital og skaleringsfinansiering (se mer om dette i punkt 6.).

  1. Mer fleksible og markedsorienterte virkemidler for eksportfremme

Eksportkreditt foreslår en utvidelse av virkemiddelbruken til å inkludere driftskapital og skaleringsfinansiering for norske eksportbedrifter. Herunder finansiering av investeringer i Norge og investeringer i utlandet med norsk interesse, som direkte eller indirekte bidrar til eksport, inkludert i anleggs- og produksjonsmidler og ikke fysisk-kapasitet som kompetanse og IPR. Eksportkreditt foreslår også finansiering av eksportbedrifters arbeidskapitalbehov med kortsiktige lån (<5 år), for å støtte bedriftene i arbeidet med lønnsom vekst i skalerings- og internasjonaliseringsfasen. I tillegg funding og garantier for å støtte skalering og internasjonalisering.

Nytt «design» på virkemiddelapparatet

– Vi mener at utfordringene vi står ovenfor kan løses betydelig bedre hvis virkemiddelapparatet organiseres mer rendyrket og fremstår mer transparent enn det gjør i dag. Utfordringene finnes på alle plan, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og utvikling og vekst må skapes her hjemme før lønnsom eksport kan realiseres, sier Søberg.

– Å gi Innovasjon Norge hovedansvar for næringsutviklingen i Norge er helt fundamentalt om vi skal klare å skape skalering og internasjonalisering i hele næringslivet. Dette blir en rendyrket løsning som vil styrke det regionalpolitiske fokuset landet har behov for, sier Søberg.

– Like fundamentalt er behovet for å organisere virkemidlene for eksportfremme i én organisasjon slik at næringslivet har én kanal å støtte seg til i arbeidet med skalering og internasjonalisering, sier Søberg.

Ønsker en offensiv eksporthandlingsplan

– Vårt innspill er ikke lystig lesning. For norsk eksport hevet korona-situasjonen egentlig bare listen på et allerede stort hinder. Vi håper regjeringen med den kommende eksporthandlingsplanen tar skikkelig sats, sier Søberg.

Innspill til eksporthandlingsplan_Eksportkreditt Norge (PDF)

Kontakt oss:

Publisert 03. jul 2020